Små ting, store gleder. mange ting mindre gleder?

Jeg hørte et radioprogram her om dagen (husker ikke hvem akkurat nå...) Det ble det snakket om hvordan vi alltid er klare med leserbrev og klager når noe ikke svar til forventninger, og hvordan vi glemmer å gi skryt til de som gjør det lille ekstra.
Programlederen fortalte om sin kone som hadde blitt hentet av en taxisjåfør tidlig på morgenen for å rekke et morgenfly. Taxisjåføren hadde tilbud henne først en kopp nytrakta kaffe, så hadde han gitt henne dagens avis! Dette helt ut av egen interesse og ide. Han hadde også fortalt at dette gjorde han hver morgen han kjørte flydrosje.
Det hadde gitt damen en meget god start på dagen! Tenk så lite som skal til! Dele litt av kaffetermosen og låne ut avisen han sikkert allerede hadde bladd igjennom både 3 og 4 ganger.

Det får meg allikevel til å tenke litt. Det er meget lite som skal til for å gjøre dagen til andre fin. Noe tar vi vel bare for gitt, andre ting gir deg virkelig det lille ekstra akkurat denne dagen.

Det være seg en liten gjest som å denne kaffekoppen, en kommentar eller en ekstra klem.

Her for et par uker siden fikk jeg en kort, meget hyggelig melding av min samboer, midt på dagen mens jeg var på jobb. Den varmet og gjorde hele dagen ekstra fin.

En kommentar på nyfarga hår fra noen du egentlig ikke forventer det fra i det hele tatt gir jo litt ekstra.

En kollega som kommer inn med en kaffekopp til deg bare fordi du kanskje hadde lyst på.

Det er mange små ting som vi enkelt kan gjøre og som vi alle setter pris på. Spørsmålet er om vi husker å sette pris på det bestandig?
Noen ganger tar man bare ting for gitt. Andre ganger blir ting en vane og ikke en spesiell gest.

Hvor flink er man til å takke for de små tingene? Skal man alltid takke for de små tingene eller blir det liksom litt for mye da?

Noen er veldig gode på å gi og få komplement, andre er ikke så gode på den ene eller det andre (eller noen av delen kanskje). En som gir deg komplement for noe hver gang du ser dem er veldig hyggelig og man setter pris på det. Men en som ikke så ofte bemerker eller gir komplement for noe, som plutselig gjør det- ja da blir det med en gang mye større.

Kanskje kan man av og til ta tenke litt på om det er noe man kan gjøre for å gi litt ekstra boost. En venn, kollega, kjæreste, barn eller andre rundt seg. Vi kan jo ikke alle dele ut kaffe og låne ut avisen hver morgen, men kanskje kan man av og til være litt bevist på å gjøre en liten gest til noen man møter?


Dette ble vist et eksempel på tankespinn, og litt usikker på hvor jeg egentlig vil. Men kanskje begynner flere å spinne noen tanker, og kanskje kan man uten helt å vite om det gjøre noen andres dag et lite hakk bedre....